Meny Hjem

Perfeksjonist og snart utbrent

Lonely boyFor noen måneder siden pratet jeg med en person som gjenkjente mindre hyggelige symptomer. Han fortalte om en ettermiddag hvor han, etter endt dag på jobben, skulle ta T-banen hjem. Etter en humpete tur gikk han av på en stasjon. Det var da han enset det. Plutselig gikk det opp for ham at han ikke visste hvilken stasjon han hadde gått av på. Han visste heller ikke hvilken linje han hadde tatt. Hans livs- og jobbsituasjon hadde toppet seg slik at han viste symptomer på utbrenthet. For oss som ledere er det viktig å fange opp personer som viser tegn til utbrenthet. Og når noen blir lettere utbrente enn andre er det viktig å være klar over i hvilke kategorier disse personene befinner seg i. I denne artikkelen skal jeg ta for meg perfeksjonister. Hvorfor perfeksjonister spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg: Webstep Fokus har i dag 47 flinke seniorkonsulenter. Konsulentene jobber kontinuerlig med å bli en bedre utgave av seg selv (helst teknisk) og ivrer etter faglig påfyll. Mange vil nok kategorisere seg selv som perfeksjonister eller en person med perfeksjonistisk innstilling. Noen vil få stempelet av andre. De har jobbet hardt for å komme dit de er. Mye av arbeidet har selvfølgelig vært lystbetont, men for noen så kan det å være perfeksjonist by på bekymringer. Og det er det jeg skal ta for meg i denne artikkelen: jobben med hele tiden å bli bedre (perfeksjonistisk strev) og følelsen av å ikke nå opp til sine egne høye mål eller utilstrekkelighet (perfeksjonistiske bekymringer).

Enkelte ser på perfeksjonister som en sann plage. Personer som hele tiden ser på dagens løsning som nok et steg til morgendagens forbedrede løsning. Det kan være litt strevsomt til tider å ha en perfeksjonist på en arbeidsplass, men uten perfeksjonistene ville du ikke kunnet lese dette på nettet, kjøre en bil, fly, se på TV, ringe noen du er glad i, eller mange av de andre tingene du i dag tar for gitt. Å se på sport ville også blitt veldig kjedelig. Ingen av utøverne har et ønske om å vinne, og alle er ekstremt dårlige (mange tenker nå jeg kanskje sikter til det norske herrelandslaget i fotball, men det gjør jeg ikke). En person med perfeksjonistisk innstilling har hele tiden et sterkt ønske om å overgå høye standarder og en sterk interesse for selvkritisk evaluering. Resultatet av innsatsen gir i mange tilfeller en følelse av mestring, og anerkjennelse fra andre. Og ikke minst ny giv, energi og entusiasme. I motsatt ende har vi personer som sliter med perfeksjonistiske bekymringer, som blir tappet for energi.

Perfeksjonistiske bekymringer er når en person med perfeksjonistiske innstillinger til stadighet føler:

  • De ikke når opp til andres og/eller sin egen standard
  • Angst for å gjøre feil; og/eller,
  • Situasjonsunngåelse er komfortabelt

En person med perfeksjonistiske bekymringer vil jobbe hardt med å forbedre seg, hele tiden kjempe for å overgå sine egen standard og er stadig selvkritisk. Men istedenfor å føle mestring vil personen føle utilstrekkelighet, frustrasjon og bekymring. Noe som igjen kan føre til stress, og hvis det ikke håndteres forsvarlig, utbrenthet. Det er nettopp det samlestudien, utført av Andrew Hill og Thomas Curran, viser: En klar korrelasjon mellom perfeksjonistiske bekymringer og faren for å bli utbrent.

Så hva skal vi som ledere gjøre for å fange opp personer med perfeksjonistiske bekymringer ikke utvikler unødig stress og utbrenthet? Jeg vil anbefale følgende fire mottiltak:

  1. Kontinuerlig evaluering, i samråd med andre, av den ansatte for å avdekke graden av (perfeksjonistiske) bekymringer
  2. Kontinuerlig samtaler med personen det gjelder for ventilering, bistand, bevisstgjøring og coaching (intern).
  3. Overvåking (i positiv forstand) av personen det gjelder etter symptomer på forverring av situasjonen
  4. Ekstern coaching kan i mange tilfeller ha en positiv effekt

Tiltakene må selvfølgelig tilpasses situasjon og behov. Lykkes man med tiltakene vil personen oppleve en lett form for stress og engstelse når bekymringene melder seg. Og kanskje, over tid, utvikle mekanismer som i enda større grad gjør personen i stand til å takle situasjoner som oppstår. Lykkes man ikke med tiltakene, eller man kommer for sent inn i situasjonen (noe som helst ikke bør forekomme), kan personen oppleve større grad av stress og kanskje utvikle symptomer på utbrenthet.

Dersom en person utvikler symptomer på stress eller utbrenthet er det viktig å agere. I mange tilfeller sykmeldes personen. Følgende tiltak anbefales gjennomført i sykdomsperioden:

  • Informér de som trenger informasjon
  • Oppfordre til åpenhet om situasjonen
  • Gjør det enkelt for personen å opprettholde kontakten med jobben
  • Ha kaffeprater og foreta hjemmebesøk – Vise at man bryr seg
  • Informere om og vise forståelse for at det kan ta tid før personen er tilbake i jobb
  • Gjøre tiltak for at fraværet skal gi minst mulig dårlig samvittighet
  • Bruk av ekstern coach kan også være nyttig

Etter endt sykdomsperiode kan det for mange være tøft å komme tilbake i jobb. For å lette på byrden, og gjøre overgangen tilbake i jobb enklere, anbefaler jeg følgende tiltak:

  • Forbered de nærmeste kollegaer på hva de kan forvente
  • Fjern «elefanten i rommet» ved å fortelle kunde og kollegaer hva som har hendt
  • Gradvis og fleksibel retur tilbake i jobb
  • Tett oppfølging i perioden (frekvens avtar med tiden, men opphører dog ikke)

Mange vil kanskje mene den foreslåtte åpenheten er å strekke det litt langt. For mange er denne type problemer forbundet med skam. Graden av åpenhet må selvfølgelig avpasses, men i det lange løp er ingen tjent med å tie eller gjemme bort denne type problemer. Lisa-Marie Thompson er ansatt i Webstep Fokus og har vært på en lang reise fra depresjon til livsglede. Hun har hele tiden vært åpen om sine problemer, og både hun og alle oss andre har hatt stor nytte av åpenheten. Les mer om hennes erfaringer.

Vi trenger personer med en perfeksjonistisk innstilling. Uten dem kommer vi ikke til Mars. Dog må vi bli flinkere til å detektere, fange opp og ta vare på de personene som viser symptomer på stress og utbrenthet som et resultat av perfeksjonistiske bekymringer. Denne artikkelen er forhåpentligvis et skritt i riktig retning.

Kilder

Kategorier:Stressmestring

Tagged as:

Thomas Ramstad

Jeg heter Thomas Ramstad og jobber i konsulentselskapet Knirkefritt. Vi jobber kontinuerlig for en stadig bedre arbeidsplass. I denne bloggen vil jeg skrive litt om hvordan lede vil si, både på jobb og på privaten.

1 reply

  1. Liker godt at du ikke påstår at dette er metoden som fungerer for alle som opplever stress, for som du sier så vil det være individuelt. Det igjen, kommer helt an på hvilke tanker personen selv har rotet seg fast i. Så egentlig handler det om å lytte, tilstedeværelse og åpenhet… Veldig fin artikkel om et veldig relevant og viktig tema. Gleder meg over å høre ledere som selv finner løsninger og som gjør det som kjennes riktig ut.. ikke nødvendigvis det som er skrevet i «boka».
    Dersom vi lytter dypt til en person og ikke henger oss opp i ordene som blir sagt… så har alle og en hver sin visdom på hva som kan gjøres videre. Vi trenger ikke oppskrifter… vi trenger å følge sunn fornuft. 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Tom Erik Rozmara Frydenlund

Ledelse, Relasjonsledelse, Servant Leadership, Tillitsbasert ledelse og Beyond Budgeting

Enkelheten i Livet

Onlinemagasinet fra InnebygdHelse.no

Spede spirer

- med håp om å sette i gang noen tankeprosesser

Thomas Ramstad

Mennesker, ledelse og relasjoner

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

%d bloggere liker dette: