Journalisten som håpet han kunne bidra til å stoppe invasjonen av Irak, så seg i speilet mens han pusset tennene. Dagen i dag var ikke hvilken som helst dag. Artikkelen om den lekkede NSA-eposten var å finne i dagens avis. Hans avis. The Observer. På vei til jobb leste Ed Vulliamy sin egen artikkel. Vel fremme i redaksjonen strømmet henvendelsene om intervjuønsker fra fjern og nær. CNN. CBS. FOX. BBC. For å nevne noen. Den ekstatiske stemningen fikk seg raskt en knekk da kanselleringene av intervjuene strømmet på. Alle de store nyhetsbyråene hadde snappet opp The Drudge Report sin artikkel. Hvordan kunne en epost fra en amerikaner, som jobber i NSA, være skrevet med britisk stavemåte og ikke amerikansk? Artikkelen til Ed var basert på den ene eposten. Men hva var sant?

Scenen over er hentet fra filmen «Official secrets». Og historien fortsetter: Etter å ha kjapt lest gjennom eposten kunne Ed konstatere at den var skrevet med amerikansk stavemåte. «Who changed what I fucking wrote», gjallet i redaksjonslokalet. Suzy reiste seg, og rakk nølende opp hånden. Suzy var ung, og tenkte tydeligvis ikke over følgene av å endre z til s, og o til ou. Hadde vi sett starten på Saddams fall dersom Suzy hadde vært like gammel som Katharine Graham, spilt av Meryl Streep, i «The Post»? Med mye erfaring, og lang fartstid i avisbransjen. Nå eier Katharine Washington Post, og jobber ikke som sekretær, men du skjønner tegningen.

Ingenting galt med juniorene. Dog kan det i mange tilfeller være lurt å inkludere noen som ser litt annerledes på saken. Noen som kan noe annet. En som har selvtillit nok, eller er dum nok, til å stille de spørsmålene ingen tør stille. Eller være den som spør «hvorfor det?», tre ganger. Eller så mange ganger det er behov for. Mange ganger har det ingenting med nasjonalitet, kjønn, trosretning, alder eller erfaring å gjøre. Noen ganger hjelper det med erfaring og flere år på baken. Men det kan da ikke være liv om å gjøre, sier du? Jo. Det kan det.

I løpet av Vietnam-krigen ble 58 148 amerikanske soldater drept. Blant de drepte var 61% yngre enn 21 år. Nå vet ikke jeg om alle amerikanske soldater ville til himmelen, men vi kan nok konstatere at majoriteten gjorde sitt for ikke å dø. Dessverre var det noen som hadde en større tiltrekningskraft på mannen med ljåen enn andre. Møt «the Fucking New Guy». Eller en FNG. FNG var uerfarne soldater som ble flydd til Vietnam, og kjempet nå med mer erfarne soldater. Som ikke hadde mye til overs for nykommerne: «They talked too loud and made too much noise while moving around, didn’t know what to take into the bush or even how to wear it properly, couldn’t respond to basic combat commands, fired too much ammo, and tended to flake out on even the easiest 10-klick moves.». Å være altfor tett på en FNG økte sjansen din for å bli drept, eller skadet.

Når du skal sette sammen en gruppe mennesker til, for eksempel, et prosjekt – er det lurt å tenke på sammensetningen. Noen som ser stort på det, og noen som tenker på detaljene. Noen som vet at det er forskjell på ennå og enda, eller da og når, eller innfinne og avfinne. Eller som Ed, som vet at recognise – med amerikansk stavemåte – staves med en z.

Kategorier:Uncategorized

Thomas Ramstad

Jeg heter Thomas Ramstad og jobber i konsulentselskapet Knirkefritt. Vi jobber kontinuerlig for en stadig bedre arbeidsplass. I denne bloggen vil jeg skrive litt om hvordan lede vil si, både på jobb og på privaten.